GJ&GN!Feliz Natal e Ano Novo!
Lagoa da Conceição, 23.12.08
English translation below.
Dobbelklikk på bildene for å forstørre/Doubleclick on photos to enlarge.
Kort rapport fra Bibbis og Kjells reise til Brasil
Herved et lite åndsverk om reisen vår, med noen bilder. Det kommer litt til ved slutten av oppholdet.
Avreise fra Norge 12. november 2008, via Frankfurt og São Paulo. Vi var sånn passe trøtte da vi ankom Florianópolis om morran den 13. (Gamle folk på tur.) Der ble vi møtt våre venner Lila og Caio. Sistnevnte og hustruen Eulina, lånte oss en flott leilighet på turiststedet Praia dos Ingleses, ca. 35 km nord for sentrum. Caio kjørte oss dit, installerte oss og viste oss i samme slengen et privathus hvor de hadde hjemmeproduksjon av iskrem og sorbeer med smaker fra en rekke brasilianske frukter. Bortimot himmelsk.
Leiligheten er i et condominium bare 100m fra stranda som er ca. 4 km lang. Mesteparten av tiden var det bølger med orgelbrus store nok for surfere, og en jevn og sterk østavind. Fra verandaen hadde vi utsikt rett ut i havet. Vi hadde noen soldager i begynnelsen, men så kom regnet. Så mye at det ble naturkatastrofe av det, med en masse hus under vann, jordras og blokkerte veier. Motorveien inn til sentrum ble blokkert av et stort ras som gjorde at veien ble stengt i 14 dager, med omkjøring og endeløse bilkøer. Jeg hadde på forhånd sagt at Brasil ikke var plaget av katastrofer, verken naturlige eller menneskeskapte …..
Vi fikk låne en flott off-road-sykkel av Gustavo, sønn til venninnen Rosiane og så kjøpe vi en brukt en til 320 kroner. Disse har vært gode å ha, både til trim og til farting omkring, bl.a. shopping. Det gikk fint å sykle på badestranda.
9. desember flyttet vi til Lagoa da Conceição, som ligger nærmere Florianópolis, ca. 10 km. Ved hjelp av Celisa fant vi et lite hus bare noen hundre meter fra sentrum av Lagoa. Huset er gammelt og enkelt, men ligger i en flott liten hage med kolibrier svevende i blomsterhagen. Hun som eier huset, Noemy (Mimi), er en elskelig eldre dame, alltid kledd i hvitt. Hun driver en liten skole for uføre barn. Skolen ligger på samme eiendommen som huset. Vi ble invitert til juleavslutningen, og det ble en hjertevarmende opplevelse. Både unger og foreldre (mødre) utrolig likandes. En av foreldrene, La Maga (trollkvinne) har holdt basar og de solgte produkter som både var laget av henne selv og ungene. Vi har bl.a. kjøpt noen dukker med stor trolldomskraft.
I Lagoa er det ikke så fint å bade lenger, så vi drar ti km med buss eller sykkel til et sted som heter Barra da Lagoa, hvor det er en flott liten strand, bare et par hundre meter lang, men idyllisk, med havet rett inn. Vinden gjør at temperaturen, ca. 24 C, ikke virker trykkende, og det klare vannet er ca. 22 C. Frustrerende lite å klage over.
Bibbi klager likevel med god grunn på myggen. Hun har sterke allergiske reaksjoner på stikkende, og i tillegg reagerer hun på myggmidlene med DEET, men nå har vi funnet et naturmiddel med citronella, så det går bedre. Elektronikken i det beste kameraet mitt har sviktet, så nå bruker vi bare et lite Canon Ixus. Det holder så vidt.
Skal spare dere for alle detaljene om mat og drikke. Vi lever sunnere her, med mye frukt og grønt. De eksotiske fruktene, saftene og fiskene er høyst velsmakende. Så prøver vi å redusere inntaket av caipirinha. Hjemme lager vi den bare på lørdag, men det er ikke så greit når en ofte spiser ute….
Bortsett fra Celisa som jeg ble tilfeldigvis kjent med i en optikerforretning, så har jeg møtt alle de andre via João Pedro, som i sin tid studerte sammen med Marianne i Paris. Marianne er gift med Yann, som jeg ble kjent med da jeg jobbet i Røde Kors. Jeg ramser opp noen navn: Françoise og João Pedro, Eulina, Caio, Rosana og Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nôra, Bia, og sist, men ikke minst Lila. Hun er venneflokkens sjefslogistiker og koordinator. Hun, med datteren Carolina, João Pedro og Eulina og Caio har alle vært på besøk i Norge. Hele denne gjengen er en utrolig sympatisk forsamling. Liketil, gjestfrie, glade, glupe, og så bortetter. Det er disse folka som har gjort oppholdet vårt her ekstra givende.
Selv om vi trives her i dette sommerværet, så ser vi fram til norsk vinter. Ja takk, begge deler.
Dere får ha en trivelig jul der oppe i isødet og vintermørket!
Beijos
Fra Kjell
Bibbi hilser
Traduction to English
Lagoa da Conceição, 23.12.08
Brief report from Bibbi’s and Kjell’s trip to Brazil,
Please receive hereby a short literary masterpiece about our trip, with a few pictures. You will receive another one at the end of our stay.
Departure from Norway 12. November 2008, via Frankfurt and Sao Paulo. We were pretty tired when we arrived in Florianopolis in the morning of the 13. (Old people travelling.) There we met by our friends Lila and Caio. The latter and his wife Eulina lent us a beautiful flat at the tourist town Praia dos Ingleses, about 35 kms north of the Centro. Caio drove us there, installed us and showed us at the same time a private house where they had domestic production of ice cream and sorbets with flavours of a number of Brazilian fruits. Almost heavenly.
The flat is in condominium only 100m from the beach which is about 4 kms long. Most of the time there were great waves big enough for surfers and a constant strong easterly wind. From the balcony we had a view out on the ocean. We had a few sunny days in the beginning, but then the rain came. So much that it caused a natural disaster, with inundated houses, landslides and blocked roads. The motor way to the centre was blocked by a huge slide that caused the road to be closed for 14 days, with a detour and endless queues. I had said earlier that Brazil is not bothered by disasters, neither natural nor manmade…..
We could borrow a tough off-road bicycle by Gustavo, the son of our friend Rosiana. Then we bought another one for 80 reais. These bikes have been both for exercise and moving around, i.a. for shopping. Also it was easy to bike on the beaches.
9. December we moved to Lagoa da Conceição, closer to Florianopolis, about 10 kms. With the help of Celisa we found a little house only a few hundred meters from the centre of Lagoa. The house is old and basic, but lies in a garden with colibris flying around in the flower garden. The owner of the house, Noemy (Mimi) is a lovable elderly lady always dressed in white. She runs a little school for handicapped children, located in the back of the garden. We were invited to the end-of-the-school-year celebration, which turned out to be a heart-warming experience. Both the kids and their parents (mothers) are incredibly likeable. One of the parents, La Maga, is running a bazaar where they sell products made both by her and the kids. We have bought a few dolls with great magical powers.
In Lagoa it is not so good to go swimming any more, so we go ten kms by bus or bike to Barra da Lagoa, where there is an idyllic little beach, only a couple of hundred meters long, with the ocean straight out. The constant wind makes the air temperature (about 24 C) tolerable. The clear water is about 22 C. So there is frustratingly little to complain about.
However, Bibbi has a reason to complain about the mosquitoes. She has strong allergic reactions and in addition she is allergic to the mosquito sprays containing DEET. But we have now found a natural spray based on citronella, so we are now doing better. The electronics of my best camera has failed, so now we have to do with a small Canon Ixus. With that we can barely manage.
We will not expose you to all the details about food and drink. We are leading a healthier life here, with lots of fruit and vegetables. The exotic fish, fruit and juices are “muito gustosos”. Then we are trying to reduce our consumption of caipirinha. At home we only make it on Saturdays, but then it is not so easy when we often go out to eat….
Except for Celisa, who I met by chance in an opticians shop, I have met all the others through Joao Pedro, who earlier have studied with Marianne in Paris. Marianne is married to Yann, who I met when I worked for the Norwegian Red Cross. I just mention a few names: Francoise and Joao Pedro, Eulina and Caio, Rosana and Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nora, Bia and last, but not least, Lila. She is the group’s chief logistician and coordinator. She, with her daughter Carolina, Joao Pedro, Eulina and Caio have all visited Norway. These people are an incredibly likable crowd. Straight-forward, hospitable, happy, bright, etc. These people have made our stay here particularly rewarding.
Even though we are enjoying this summer weather, we are looking forward to the Norwegian winter.
We wish you all an enjoyable Christmas up there in the ice, snow and winter darkness.
Beijos,
Kjell and Bibbi
PS: Bibbi sends her regards.
English translation below.
Dobbelklikk på bildene for å forstørre/Doubleclick on photos to enlarge.
Kort rapport fra Bibbis og Kjells reise til Brasil
Herved et lite åndsverk om reisen vår, med noen bilder. Det kommer litt til ved slutten av oppholdet.
Avreise fra Norge 12. november 2008, via Frankfurt og São Paulo. Vi var sånn passe trøtte da vi ankom Florianópolis om morran den 13. (Gamle folk på tur.) Der ble vi møtt våre venner Lila og Caio. Sistnevnte og hustruen Eulina, lånte oss en flott leilighet på turiststedet Praia dos Ingleses, ca. 35 km nord for sentrum. Caio kjørte oss dit, installerte oss og viste oss i samme slengen et privathus hvor de hadde hjemmeproduksjon av iskrem og sorbeer med smaker fra en rekke brasilianske frukter. Bortimot himmelsk.
Leiligheten er i et condominium bare 100m fra stranda som er ca. 4 km lang. Mesteparten av tiden var det bølger med orgelbrus store nok for surfere, og en jevn og sterk østavind. Fra verandaen hadde vi utsikt rett ut i havet. Vi hadde noen soldager i begynnelsen, men så kom regnet. Så mye at det ble naturkatastrofe av det, med en masse hus under vann, jordras og blokkerte veier. Motorveien inn til sentrum ble blokkert av et stort ras som gjorde at veien ble stengt i 14 dager, med omkjøring og endeløse bilkøer. Jeg hadde på forhånd sagt at Brasil ikke var plaget av katastrofer, verken naturlige eller menneskeskapte …..
Vi fikk låne en flott off-road-sykkel av Gustavo, sønn til venninnen Rosiane og så kjøpe vi en brukt en til 320 kroner. Disse har vært gode å ha, både til trim og til farting omkring, bl.a. shopping. Det gikk fint å sykle på badestranda.
9. desember flyttet vi til Lagoa da Conceição, som ligger nærmere Florianópolis, ca. 10 km. Ved hjelp av Celisa fant vi et lite hus bare noen hundre meter fra sentrum av Lagoa. Huset er gammelt og enkelt, men ligger i en flott liten hage med kolibrier svevende i blomsterhagen. Hun som eier huset, Noemy (Mimi), er en elskelig eldre dame, alltid kledd i hvitt. Hun driver en liten skole for uføre barn. Skolen ligger på samme eiendommen som huset. Vi ble invitert til juleavslutningen, og det ble en hjertevarmende opplevelse. Både unger og foreldre (mødre) utrolig likandes. En av foreldrene, La Maga (trollkvinne) har holdt basar og de solgte produkter som både var laget av henne selv og ungene. Vi har bl.a. kjøpt noen dukker med stor trolldomskraft.
I Lagoa er det ikke så fint å bade lenger, så vi drar ti km med buss eller sykkel til et sted som heter Barra da Lagoa, hvor det er en flott liten strand, bare et par hundre meter lang, men idyllisk, med havet rett inn. Vinden gjør at temperaturen, ca. 24 C, ikke virker trykkende, og det klare vannet er ca. 22 C. Frustrerende lite å klage over.
Bibbi klager likevel med god grunn på myggen. Hun har sterke allergiske reaksjoner på stikkende, og i tillegg reagerer hun på myggmidlene med DEET, men nå har vi funnet et naturmiddel med citronella, så det går bedre. Elektronikken i det beste kameraet mitt har sviktet, så nå bruker vi bare et lite Canon Ixus. Det holder så vidt.
Skal spare dere for alle detaljene om mat og drikke. Vi lever sunnere her, med mye frukt og grønt. De eksotiske fruktene, saftene og fiskene er høyst velsmakende. Så prøver vi å redusere inntaket av caipirinha. Hjemme lager vi den bare på lørdag, men det er ikke så greit når en ofte spiser ute….
Bortsett fra Celisa som jeg ble tilfeldigvis kjent med i en optikerforretning, så har jeg møtt alle de andre via João Pedro, som i sin tid studerte sammen med Marianne i Paris. Marianne er gift med Yann, som jeg ble kjent med da jeg jobbet i Røde Kors. Jeg ramser opp noen navn: Françoise og João Pedro, Eulina, Caio, Rosana og Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nôra, Bia, og sist, men ikke minst Lila. Hun er venneflokkens sjefslogistiker og koordinator. Hun, med datteren Carolina, João Pedro og Eulina og Caio har alle vært på besøk i Norge. Hele denne gjengen er en utrolig sympatisk forsamling. Liketil, gjestfrie, glade, glupe, og så bortetter. Det er disse folka som har gjort oppholdet vårt her ekstra givende.
Selv om vi trives her i dette sommerværet, så ser vi fram til norsk vinter. Ja takk, begge deler.
Dere får ha en trivelig jul der oppe i isødet og vintermørket!
Beijos
Fra Kjell
Bibbi hilser
Traduction to English
Lagoa da Conceição, 23.12.08
Brief report from Bibbi’s and Kjell’s trip to Brazil,
Please receive hereby a short literary masterpiece about our trip, with a few pictures. You will receive another one at the end of our stay.
Departure from Norway 12. November 2008, via Frankfurt and Sao Paulo. We were pretty tired when we arrived in Florianopolis in the morning of the 13. (Old people travelling.) There we met by our friends Lila and Caio. The latter and his wife Eulina lent us a beautiful flat at the tourist town Praia dos Ingleses, about 35 kms north of the Centro. Caio drove us there, installed us and showed us at the same time a private house where they had domestic production of ice cream and sorbets with flavours of a number of Brazilian fruits. Almost heavenly.
The flat is in condominium only 100m from the beach which is about 4 kms long. Most of the time there were great waves big enough for surfers and a constant strong easterly wind. From the balcony we had a view out on the ocean. We had a few sunny days in the beginning, but then the rain came. So much that it caused a natural disaster, with inundated houses, landslides and blocked roads. The motor way to the centre was blocked by a huge slide that caused the road to be closed for 14 days, with a detour and endless queues. I had said earlier that Brazil is not bothered by disasters, neither natural nor manmade…..
We could borrow a tough off-road bicycle by Gustavo, the son of our friend Rosiana. Then we bought another one for 80 reais. These bikes have been both for exercise and moving around, i.a. for shopping. Also it was easy to bike on the beaches.
9. December we moved to Lagoa da Conceição, closer to Florianopolis, about 10 kms. With the help of Celisa we found a little house only a few hundred meters from the centre of Lagoa. The house is old and basic, but lies in a garden with colibris flying around in the flower garden. The owner of the house, Noemy (Mimi) is a lovable elderly lady always dressed in white. She runs a little school for handicapped children, located in the back of the garden. We were invited to the end-of-the-school-year celebration, which turned out to be a heart-warming experience. Both the kids and their parents (mothers) are incredibly likeable. One of the parents, La Maga, is running a bazaar where they sell products made both by her and the kids. We have bought a few dolls with great magical powers.
In Lagoa it is not so good to go swimming any more, so we go ten kms by bus or bike to Barra da Lagoa, where there is an idyllic little beach, only a couple of hundred meters long, with the ocean straight out. The constant wind makes the air temperature (about 24 C) tolerable. The clear water is about 22 C. So there is frustratingly little to complain about.
However, Bibbi has a reason to complain about the mosquitoes. She has strong allergic reactions and in addition she is allergic to the mosquito sprays containing DEET. But we have now found a natural spray based on citronella, so we are now doing better. The electronics of my best camera has failed, so now we have to do with a small Canon Ixus. With that we can barely manage.
We will not expose you to all the details about food and drink. We are leading a healthier life here, with lots of fruit and vegetables. The exotic fish, fruit and juices are “muito gustosos”. Then we are trying to reduce our consumption of caipirinha. At home we only make it on Saturdays, but then it is not so easy when we often go out to eat….
Except for Celisa, who I met by chance in an opticians shop, I have met all the others through Joao Pedro, who earlier have studied with Marianne in Paris. Marianne is married to Yann, who I met when I worked for the Norwegian Red Cross. I just mention a few names: Francoise and Joao Pedro, Eulina and Caio, Rosana and Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nora, Bia and last, but not least, Lila. She is the group’s chief logistician and coordinator. She, with her daughter Carolina, Joao Pedro, Eulina and Caio have all visited Norway. These people are an incredibly likable crowd. Straight-forward, hospitable, happy, bright, etc. These people have made our stay here particularly rewarding.
Even though we are enjoying this summer weather, we are looking forward to the Norwegian winter.
We wish you all an enjoyable Christmas up there in the ice, snow and winter darkness.
Beijos,
Kjell and Bibbi
PS: Bibbi sends her regards.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar