Oslo, 20.02.09
English text below.
Double click on photos to enlarge.
Kjære folkens,
Et par uker etter hjemkomst er det på tide å sende sluttrapport fra vår reise til Brasil.
Vi hadde en rolig og trivelig jul, med risengrynsgrøt, mandel, ribbe, surkål med norsk karve, tilsendt av søster Aud, og linjeakevitt. Hva mer kan en forlange her i livet?
Vi var invitert hjem til noen venner av vår venninne Bia til nyttårsaften, men festen ble avlyst i siste liten med personlige problemer som begrunnelse. Det gjorde at vi fikk en flott og fredelig feiring hjemme hos oss sjøl.
Livet etter jul fortsatte med bading, fotturer, sykling, matglede og ren latskap . Praia Mole ble vår favorittstrand. ”Mole” betyr ”myk” og navnet skyldes at sanda var ganske løs. Så en kar med en T-skjorte med teksten ”A vida é dura, mas a praia é mole”. (Livet er hardt, men stranda er myk.) Og for ikke å gi inntrykk av at det var bare idyll, bør det nevnes at Bibbi fortsatt var plaget med allergiske reaksjoner etter myggstikk. Dessuten hadde vi fått festlige gjester i huset, nemlig noen digre kakerlakker. Beklager at jeg ikke fikk tatt bilder av dem. Av annet dyreliv vi fikk besøk av på stueteppet, var noe som så ut som et brunt bananskall, men som så ut som en blanding av snegle og tusenbein. Brasilianerne jeg spurte om dette sa de ikke hadde peiling på hva det kunne være.
Vi dro til Ilha do Mel (Honningøya) den 12. februar. Først med behagelig buss fire timer til byen Curitiba, så neste dag med tog gjennom flott natur til Morretes, videre med buss til Paranaguá, og så med en liten båt til øya. Fordi herberget som vi hadde bestilt rom på, hadde rotet bort bestillingen og var fullt, fikk de oss inn på en ”pousada” ved siden av. Det viste seg å være både bedre og billigere, så vi ble der i to dager. Øya er liten og vakker, uten bilvei. En av dagene fikk vi tatt en lengre rundtur til fots til Nova Brasilia og med båt derfra tilbake til Praia Encantadas, hvor vi bodde. Til dels regn og gråvær, varmt og klamt, men helt OK. Se bilder! Deretter båt og buss tilbake til Curitiba, som er en by vi likte. Moderne, med mye kultur og flotte parker. Vi ble der i to dager og trivdes.
Den siste uken i Brasil fortsatte som før, men med et mer utstrakt sosialt liv. Spesielt en middag hjemme hos Eulina og Caio gjorde et uforglemmelig inntrykk, med både en spesiell fiskegryte (moqueca) og kalvestek fra en gård som Caio eier ett eller annet sted på fastlandet. Huset deres i Florianópolis er vakkert og ligger i åssiden med utsikt over byen og sundet mellom øya og fastlandet.
Som nevnt tidligere var samværet med våre venner noe av det som mest gjorde oppholdet givende, først og fremst med venneflokken rundt sjefslogistiker Lila, med Celisa og med vår elskelige vertinne Mimi, som til og med hadde lagt igjen noen avskjedsgaver til oss. Et kunstnerisk kjøkkenforkle og en notatbok med håndutskåret perm. Mimi sa vi var hjertelig velkomne til å leie i huset igjen, og hun utvidet tilbudet til slekt og venner. Noe å tenke på for dere?
Hjemreisen gikk knirkefritt. Noe av det beste ved å komme hjem var gleden med å sove i et kaldt soverom. Fra den ene ytterlighet til den andre: +30 på badestranda til -10 i skiløypa. Det var som det skulle være. Godt å reise bort og godt å komme hjem.
Amigos brasileiros!
A couple of weeks after our return to Norway it’s time to send our final report.
We had a peaceful and pleasant Christmas, with our traditional rice porridge, almond, pork rib steak, Norwegian sauerkraut (with caraway sent by my sister Aud) and aquavit. What more can you wish from life?
We were invited home to some friends of Bia's for New Year’s Eve, but the party was cancelled at short notice with “personal problems” as the reason. Thanks to this cancellation we had a peaceful celebration in our home.
Life after Christmas continued with beach life, walks, biking, lots of good food and sheer laziness. Praia Mole became our favourite beach. Saw a boy with a T-shirt texted “A vida é dura, mas a praia é mole”. Not to give the impression that everything was idyllic, I must mention that Bibbi continued to be bothered by her allergic reaction to mosquitoes. Furthermore we got some beautiful guests in our house: Huge cockroaches. Sorry that I didn’t snap a photo of them. Then we also got a visit on out living room carpet from something that looked like a brown banana peel, but seemed to be a cross of a snail and a millipede. Brazilians I asked said they had not idea what it could be.
We went to Ilha do Mel 12. February. First a four-hour comfortable bus ride to Curitiba, then next day a train ride through beautiful nature to Morretes, further to Paranaguá by bus and then by a small boat to the island. Because the hostel where we had booked a room had lost the booking and was full, they put us up in a posada next door. It turned out to be both cheaper and more pleasant, so we decided to stay there for two days. The island is small and beautiful, with no roads. One of the days we made a round trip walk to Nova Brasilia and from there by boat back to the place we lived, Encantadas. Slight rain, wind and mist during the walk, warm and clammy, but quite OK nevertheless. See the photos. After this boat back to Paranaguá, and bus back to Curitiba, a city we really liked. Modern, with a lot of culture and beautiful parks. We enjoyed life in Curitiba for two days.
The last week in Brazil continued as before, but with a more active social life. Especially a dinner at Eulina and Caio’s made an “inesquecível” impression, with a lovely “mouqueca” and a tender veal from a farm owned by Caio somewhere on the mainland. Their house in Florianopolis is big and beautiful and overlooks the city and the sound.
As mentioned earlier our social life with our friends is what most made our stay particularly rewarding, particularly with the group around chief logistician Lila, with Celisa and with our lovable landlady Mimi, who on the last day had left a couple of gifts for us, an artistic apron and a notebook with a hand-carved cover. Mimi said we were welcome to rent the house again, and she extended her offer to our family and friends.
The trip home was painless. Perhaps the best thing about coming home was the pleasure of sleeping in a cold bedroom, with the window open. From one extreme to another: +30C on the beach to -10C in the ski track. It was as it was supposed to be. A pleasure to leave and a pleasure to come home.
fredag 20. februar 2009
Another interesting Brazilian!
Christmas dinner.
Bibbi in a solid chair.
We shall never forget this house.
The old man in habitual position.
Lunch at Costa da Lagoa.
Boat stop at Lagoa
The fig tree in the centre of Florianópolis.
At Praia Mole.
At Praia Mole.
Train from Curitiba to Morretes.
Unknown flower at Encantadas.
What a beautiful couple!
During walk to Nova Brasilia.
During walk to Nova Brasilia.
Departure from Encantadas.
At Hostel Roma in Curitiba.
Park in Curitiba.
Outside bus stop in Curitiba.
From the dinner at Eulina and Caio's.
Last day at Praia Mole.
Ski trip the day after return home.
Ski trip the day after return home.
tirsdag 23. desember 2008
GJ&GN!Feliz Natal e Ano Novo!
Lagoa da Conceição, 23.12.08
English translation below.
Dobbelklikk på bildene for å forstørre/Doubleclick on photos to enlarge.
Kort rapport fra Bibbis og Kjells reise til Brasil
Herved et lite åndsverk om reisen vår, med noen bilder. Det kommer litt til ved slutten av oppholdet.
Avreise fra Norge 12. november 2008, via Frankfurt og São Paulo. Vi var sånn passe trøtte da vi ankom Florianópolis om morran den 13. (Gamle folk på tur.) Der ble vi møtt våre venner Lila og Caio. Sistnevnte og hustruen Eulina, lånte oss en flott leilighet på turiststedet Praia dos Ingleses, ca. 35 km nord for sentrum. Caio kjørte oss dit, installerte oss og viste oss i samme slengen et privathus hvor de hadde hjemmeproduksjon av iskrem og sorbeer med smaker fra en rekke brasilianske frukter. Bortimot himmelsk.
Leiligheten er i et condominium bare 100m fra stranda som er ca. 4 km lang. Mesteparten av tiden var det bølger med orgelbrus store nok for surfere, og en jevn og sterk østavind. Fra verandaen hadde vi utsikt rett ut i havet. Vi hadde noen soldager i begynnelsen, men så kom regnet. Så mye at det ble naturkatastrofe av det, med en masse hus under vann, jordras og blokkerte veier. Motorveien inn til sentrum ble blokkert av et stort ras som gjorde at veien ble stengt i 14 dager, med omkjøring og endeløse bilkøer. Jeg hadde på forhånd sagt at Brasil ikke var plaget av katastrofer, verken naturlige eller menneskeskapte …..
Vi fikk låne en flott off-road-sykkel av Gustavo, sønn til venninnen Rosiane og så kjøpe vi en brukt en til 320 kroner. Disse har vært gode å ha, både til trim og til farting omkring, bl.a. shopping. Det gikk fint å sykle på badestranda.
9. desember flyttet vi til Lagoa da Conceição, som ligger nærmere Florianópolis, ca. 10 km. Ved hjelp av Celisa fant vi et lite hus bare noen hundre meter fra sentrum av Lagoa. Huset er gammelt og enkelt, men ligger i en flott liten hage med kolibrier svevende i blomsterhagen. Hun som eier huset, Noemy (Mimi), er en elskelig eldre dame, alltid kledd i hvitt. Hun driver en liten skole for uføre barn. Skolen ligger på samme eiendommen som huset. Vi ble invitert til juleavslutningen, og det ble en hjertevarmende opplevelse. Både unger og foreldre (mødre) utrolig likandes. En av foreldrene, La Maga (trollkvinne) har holdt basar og de solgte produkter som både var laget av henne selv og ungene. Vi har bl.a. kjøpt noen dukker med stor trolldomskraft.
I Lagoa er det ikke så fint å bade lenger, så vi drar ti km med buss eller sykkel til et sted som heter Barra da Lagoa, hvor det er en flott liten strand, bare et par hundre meter lang, men idyllisk, med havet rett inn. Vinden gjør at temperaturen, ca. 24 C, ikke virker trykkende, og det klare vannet er ca. 22 C. Frustrerende lite å klage over.
Bibbi klager likevel med god grunn på myggen. Hun har sterke allergiske reaksjoner på stikkende, og i tillegg reagerer hun på myggmidlene med DEET, men nå har vi funnet et naturmiddel med citronella, så det går bedre. Elektronikken i det beste kameraet mitt har sviktet, så nå bruker vi bare et lite Canon Ixus. Det holder så vidt.
Skal spare dere for alle detaljene om mat og drikke. Vi lever sunnere her, med mye frukt og grønt. De eksotiske fruktene, saftene og fiskene er høyst velsmakende. Så prøver vi å redusere inntaket av caipirinha. Hjemme lager vi den bare på lørdag, men det er ikke så greit når en ofte spiser ute….
Bortsett fra Celisa som jeg ble tilfeldigvis kjent med i en optikerforretning, så har jeg møtt alle de andre via João Pedro, som i sin tid studerte sammen med Marianne i Paris. Marianne er gift med Yann, som jeg ble kjent med da jeg jobbet i Røde Kors. Jeg ramser opp noen navn: Françoise og João Pedro, Eulina, Caio, Rosana og Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nôra, Bia, og sist, men ikke minst Lila. Hun er venneflokkens sjefslogistiker og koordinator. Hun, med datteren Carolina, João Pedro og Eulina og Caio har alle vært på besøk i Norge. Hele denne gjengen er en utrolig sympatisk forsamling. Liketil, gjestfrie, glade, glupe, og så bortetter. Det er disse folka som har gjort oppholdet vårt her ekstra givende.
Selv om vi trives her i dette sommerværet, så ser vi fram til norsk vinter. Ja takk, begge deler.
Dere får ha en trivelig jul der oppe i isødet og vintermørket!
Beijos
Fra Kjell
Bibbi hilser
Traduction to English
Lagoa da Conceição, 23.12.08
Brief report from Bibbi’s and Kjell’s trip to Brazil,
Please receive hereby a short literary masterpiece about our trip, with a few pictures. You will receive another one at the end of our stay.
Departure from Norway 12. November 2008, via Frankfurt and Sao Paulo. We were pretty tired when we arrived in Florianopolis in the morning of the 13. (Old people travelling.) There we met by our friends Lila and Caio. The latter and his wife Eulina lent us a beautiful flat at the tourist town Praia dos Ingleses, about 35 kms north of the Centro. Caio drove us there, installed us and showed us at the same time a private house where they had domestic production of ice cream and sorbets with flavours of a number of Brazilian fruits. Almost heavenly.
The flat is in condominium only 100m from the beach which is about 4 kms long. Most of the time there were great waves big enough for surfers and a constant strong easterly wind. From the balcony we had a view out on the ocean. We had a few sunny days in the beginning, but then the rain came. So much that it caused a natural disaster, with inundated houses, landslides and blocked roads. The motor way to the centre was blocked by a huge slide that caused the road to be closed for 14 days, with a detour and endless queues. I had said earlier that Brazil is not bothered by disasters, neither natural nor manmade…..
We could borrow a tough off-road bicycle by Gustavo, the son of our friend Rosiana. Then we bought another one for 80 reais. These bikes have been both for exercise and moving around, i.a. for shopping. Also it was easy to bike on the beaches.
9. December we moved to Lagoa da Conceição, closer to Florianopolis, about 10 kms. With the help of Celisa we found a little house only a few hundred meters from the centre of Lagoa. The house is old and basic, but lies in a garden with colibris flying around in the flower garden. The owner of the house, Noemy (Mimi) is a lovable elderly lady always dressed in white. She runs a little school for handicapped children, located in the back of the garden. We were invited to the end-of-the-school-year celebration, which turned out to be a heart-warming experience. Both the kids and their parents (mothers) are incredibly likeable. One of the parents, La Maga, is running a bazaar where they sell products made both by her and the kids. We have bought a few dolls with great magical powers.
In Lagoa it is not so good to go swimming any more, so we go ten kms by bus or bike to Barra da Lagoa, where there is an idyllic little beach, only a couple of hundred meters long, with the ocean straight out. The constant wind makes the air temperature (about 24 C) tolerable. The clear water is about 22 C. So there is frustratingly little to complain about.
However, Bibbi has a reason to complain about the mosquitoes. She has strong allergic reactions and in addition she is allergic to the mosquito sprays containing DEET. But we have now found a natural spray based on citronella, so we are now doing better. The electronics of my best camera has failed, so now we have to do with a small Canon Ixus. With that we can barely manage.
We will not expose you to all the details about food and drink. We are leading a healthier life here, with lots of fruit and vegetables. The exotic fish, fruit and juices are “muito gustosos”. Then we are trying to reduce our consumption of caipirinha. At home we only make it on Saturdays, but then it is not so easy when we often go out to eat….
Except for Celisa, who I met by chance in an opticians shop, I have met all the others through Joao Pedro, who earlier have studied with Marianne in Paris. Marianne is married to Yann, who I met when I worked for the Norwegian Red Cross. I just mention a few names: Francoise and Joao Pedro, Eulina and Caio, Rosana and Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nora, Bia and last, but not least, Lila. She is the group’s chief logistician and coordinator. She, with her daughter Carolina, Joao Pedro, Eulina and Caio have all visited Norway. These people are an incredibly likable crowd. Straight-forward, hospitable, happy, bright, etc. These people have made our stay here particularly rewarding.
Even though we are enjoying this summer weather, we are looking forward to the Norwegian winter.
We wish you all an enjoyable Christmas up there in the ice, snow and winter darkness.
Beijos,
Kjell and Bibbi
PS: Bibbi sends her regards.
English translation below.
Dobbelklikk på bildene for å forstørre/Doubleclick on photos to enlarge.
Kort rapport fra Bibbis og Kjells reise til Brasil
Herved et lite åndsverk om reisen vår, med noen bilder. Det kommer litt til ved slutten av oppholdet.
Avreise fra Norge 12. november 2008, via Frankfurt og São Paulo. Vi var sånn passe trøtte da vi ankom Florianópolis om morran den 13. (Gamle folk på tur.) Der ble vi møtt våre venner Lila og Caio. Sistnevnte og hustruen Eulina, lånte oss en flott leilighet på turiststedet Praia dos Ingleses, ca. 35 km nord for sentrum. Caio kjørte oss dit, installerte oss og viste oss i samme slengen et privathus hvor de hadde hjemmeproduksjon av iskrem og sorbeer med smaker fra en rekke brasilianske frukter. Bortimot himmelsk.
Leiligheten er i et condominium bare 100m fra stranda som er ca. 4 km lang. Mesteparten av tiden var det bølger med orgelbrus store nok for surfere, og en jevn og sterk østavind. Fra verandaen hadde vi utsikt rett ut i havet. Vi hadde noen soldager i begynnelsen, men så kom regnet. Så mye at det ble naturkatastrofe av det, med en masse hus under vann, jordras og blokkerte veier. Motorveien inn til sentrum ble blokkert av et stort ras som gjorde at veien ble stengt i 14 dager, med omkjøring og endeløse bilkøer. Jeg hadde på forhånd sagt at Brasil ikke var plaget av katastrofer, verken naturlige eller menneskeskapte …..
Vi fikk låne en flott off-road-sykkel av Gustavo, sønn til venninnen Rosiane og så kjøpe vi en brukt en til 320 kroner. Disse har vært gode å ha, både til trim og til farting omkring, bl.a. shopping. Det gikk fint å sykle på badestranda.
9. desember flyttet vi til Lagoa da Conceição, som ligger nærmere Florianópolis, ca. 10 km. Ved hjelp av Celisa fant vi et lite hus bare noen hundre meter fra sentrum av Lagoa. Huset er gammelt og enkelt, men ligger i en flott liten hage med kolibrier svevende i blomsterhagen. Hun som eier huset, Noemy (Mimi), er en elskelig eldre dame, alltid kledd i hvitt. Hun driver en liten skole for uføre barn. Skolen ligger på samme eiendommen som huset. Vi ble invitert til juleavslutningen, og det ble en hjertevarmende opplevelse. Både unger og foreldre (mødre) utrolig likandes. En av foreldrene, La Maga (trollkvinne) har holdt basar og de solgte produkter som både var laget av henne selv og ungene. Vi har bl.a. kjøpt noen dukker med stor trolldomskraft.
I Lagoa er det ikke så fint å bade lenger, så vi drar ti km med buss eller sykkel til et sted som heter Barra da Lagoa, hvor det er en flott liten strand, bare et par hundre meter lang, men idyllisk, med havet rett inn. Vinden gjør at temperaturen, ca. 24 C, ikke virker trykkende, og det klare vannet er ca. 22 C. Frustrerende lite å klage over.
Bibbi klager likevel med god grunn på myggen. Hun har sterke allergiske reaksjoner på stikkende, og i tillegg reagerer hun på myggmidlene med DEET, men nå har vi funnet et naturmiddel med citronella, så det går bedre. Elektronikken i det beste kameraet mitt har sviktet, så nå bruker vi bare et lite Canon Ixus. Det holder så vidt.
Skal spare dere for alle detaljene om mat og drikke. Vi lever sunnere her, med mye frukt og grønt. De eksotiske fruktene, saftene og fiskene er høyst velsmakende. Så prøver vi å redusere inntaket av caipirinha. Hjemme lager vi den bare på lørdag, men det er ikke så greit når en ofte spiser ute….
Bortsett fra Celisa som jeg ble tilfeldigvis kjent med i en optikerforretning, så har jeg møtt alle de andre via João Pedro, som i sin tid studerte sammen med Marianne i Paris. Marianne er gift med Yann, som jeg ble kjent med da jeg jobbet i Røde Kors. Jeg ramser opp noen navn: Françoise og João Pedro, Eulina, Caio, Rosana og Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nôra, Bia, og sist, men ikke minst Lila. Hun er venneflokkens sjefslogistiker og koordinator. Hun, med datteren Carolina, João Pedro og Eulina og Caio har alle vært på besøk i Norge. Hele denne gjengen er en utrolig sympatisk forsamling. Liketil, gjestfrie, glade, glupe, og så bortetter. Det er disse folka som har gjort oppholdet vårt her ekstra givende.
Selv om vi trives her i dette sommerværet, så ser vi fram til norsk vinter. Ja takk, begge deler.
Dere får ha en trivelig jul der oppe i isødet og vintermørket!
Beijos
Fra Kjell
Bibbi hilser
Traduction to English
Lagoa da Conceição, 23.12.08
Brief report from Bibbi’s and Kjell’s trip to Brazil,
Please receive hereby a short literary masterpiece about our trip, with a few pictures. You will receive another one at the end of our stay.
Departure from Norway 12. November 2008, via Frankfurt and Sao Paulo. We were pretty tired when we arrived in Florianopolis in the morning of the 13. (Old people travelling.) There we met by our friends Lila and Caio. The latter and his wife Eulina lent us a beautiful flat at the tourist town Praia dos Ingleses, about 35 kms north of the Centro. Caio drove us there, installed us and showed us at the same time a private house where they had domestic production of ice cream and sorbets with flavours of a number of Brazilian fruits. Almost heavenly.
The flat is in condominium only 100m from the beach which is about 4 kms long. Most of the time there were great waves big enough for surfers and a constant strong easterly wind. From the balcony we had a view out on the ocean. We had a few sunny days in the beginning, but then the rain came. So much that it caused a natural disaster, with inundated houses, landslides and blocked roads. The motor way to the centre was blocked by a huge slide that caused the road to be closed for 14 days, with a detour and endless queues. I had said earlier that Brazil is not bothered by disasters, neither natural nor manmade…..
We could borrow a tough off-road bicycle by Gustavo, the son of our friend Rosiana. Then we bought another one for 80 reais. These bikes have been both for exercise and moving around, i.a. for shopping. Also it was easy to bike on the beaches.
9. December we moved to Lagoa da Conceição, closer to Florianopolis, about 10 kms. With the help of Celisa we found a little house only a few hundred meters from the centre of Lagoa. The house is old and basic, but lies in a garden with colibris flying around in the flower garden. The owner of the house, Noemy (Mimi) is a lovable elderly lady always dressed in white. She runs a little school for handicapped children, located in the back of the garden. We were invited to the end-of-the-school-year celebration, which turned out to be a heart-warming experience. Both the kids and their parents (mothers) are incredibly likeable. One of the parents, La Maga, is running a bazaar where they sell products made both by her and the kids. We have bought a few dolls with great magical powers.
In Lagoa it is not so good to go swimming any more, so we go ten kms by bus or bike to Barra da Lagoa, where there is an idyllic little beach, only a couple of hundred meters long, with the ocean straight out. The constant wind makes the air temperature (about 24 C) tolerable. The clear water is about 22 C. So there is frustratingly little to complain about.
However, Bibbi has a reason to complain about the mosquitoes. She has strong allergic reactions and in addition she is allergic to the mosquito sprays containing DEET. But we have now found a natural spray based on citronella, so we are now doing better. The electronics of my best camera has failed, so now we have to do with a small Canon Ixus. With that we can barely manage.
We will not expose you to all the details about food and drink. We are leading a healthier life here, with lots of fruit and vegetables. The exotic fish, fruit and juices are “muito gustosos”. Then we are trying to reduce our consumption of caipirinha. At home we only make it on Saturdays, but then it is not so easy when we often go out to eat….
Except for Celisa, who I met by chance in an opticians shop, I have met all the others through Joao Pedro, who earlier have studied with Marianne in Paris. Marianne is married to Yann, who I met when I worked for the Norwegian Red Cross. I just mention a few names: Francoise and Joao Pedro, Eulina and Caio, Rosana and Bruno, Rosiane, Alexandre, Vania, Mara, Nora, Bia and last, but not least, Lila. She is the group’s chief logistician and coordinator. She, with her daughter Carolina, Joao Pedro, Eulina and Caio have all visited Norway. These people are an incredibly likable crowd. Straight-forward, hospitable, happy, bright, etc. These people have made our stay here particularly rewarding.
Even though we are enjoying this summer weather, we are looking forward to the Norwegian winter.
We wish you all an enjoyable Christmas up there in the ice, snow and winter darkness.
Beijos,
Kjell and Bibbi
PS: Bibbi sends her regards.
Rosana and Bruno
Bibbi at Praia Santinho
View from flat at Praia dos Ingleses
Our favorite beach at Barra da Lagoa
Bibbi at Barra da Lagoa
Lila and Bibbi at Riberao da Ilha
With friends at Francoise's house
Bananas in our garden at Lagoa
Our house at Lagoa
End of year festa at Mimi's school
With Mimi
Before moqueca at Fedoca
Francoise
Lila
Eulina
Enjoying a pipe after breakfast
Kjell decorating the banana Christmas tree
View on the rain from flat at InglesesPraia dos Ingleses
Abonner på:
Innlegg (Atom)
