Rapport fra Bibbis og Kjells Brasiltur 08/09: februar 2009

Oslo, 20.02.09

English text below.
Double click on photos to enlarge.

Kjære folkens,

Et par uker etter hjemkomst er det på tide å sende sluttrapport fra vår reise til Brasil.
Vi hadde en rolig og trivelig jul, med risengrynsgrøt, mandel, ribbe, surkål med norsk karve, tilsendt av søster Aud, og linjeakevitt. Hva mer kan en forlange her i livet?
Vi var invitert hjem til noen venner av vår venninne Bia til nyttårsaften, men festen ble avlyst i siste liten med personlige problemer som begrunnelse. Det gjorde at vi fikk en flott og fredelig feiring hjemme hos oss sjøl.
Livet etter jul fortsatte med bading, fotturer, sykling, matglede og ren latskap . Praia Mole ble vår favorittstrand. ”Mole” betyr ”myk” og navnet skyldes at sanda var ganske løs. Så en kar med en T-skjorte med teksten ”A vida é dura, mas a praia é mole”. (Livet er hardt, men stranda er myk.) Og for ikke å gi inntrykk av at det var bare idyll, bør det nevnes at Bibbi fortsatt var plaget med allergiske reaksjoner etter myggstikk. Dessuten hadde vi fått festlige gjester i huset, nemlig noen digre kakerlakker. Beklager at jeg ikke fikk tatt bilder av dem. Av annet dyreliv vi fikk besøk av på stueteppet, var noe som så ut som et brunt bananskall, men som så ut som en blanding av snegle og tusenbein. Brasilianerne jeg spurte om dette sa de ikke hadde peiling på hva det kunne være.
Vi dro til Ilha do Mel (Honningøya) den 12. februar. Først med behagelig buss fire timer til byen Curitiba, så neste dag med tog gjennom flott natur til Morretes, videre med buss til Paranaguá, og så med en liten båt til øya. Fordi herberget som vi hadde bestilt rom på, hadde rotet bort bestillingen og var fullt, fikk de oss inn på en ”pousada” ved siden av. Det viste seg å være både bedre og billigere, så vi ble der i to dager. Øya er liten og vakker, uten bilvei. En av dagene fikk vi tatt en lengre rundtur til fots til Nova Brasilia og med båt derfra tilbake til Praia Encantadas, hvor vi bodde. Til dels regn og gråvær, varmt og klamt, men helt OK. Se bilder! Deretter båt og buss tilbake til Curitiba, som er en by vi likte. Moderne, med mye kultur og flotte parker. Vi ble der i to dager og trivdes.
Den siste uken i Brasil fortsatte som før, men med et mer utstrakt sosialt liv. Spesielt en middag hjemme hos Eulina og Caio gjorde et uforglemmelig inntrykk, med både en spesiell fiskegryte (moqueca) og kalvestek fra en gård som Caio eier ett eller annet sted på fastlandet. Huset deres i Florianópolis er vakkert og ligger i åssiden med utsikt over byen og sundet mellom øya og fastlandet.
Som nevnt tidligere var samværet med våre venner noe av det som mest gjorde oppholdet givende, først og fremst med venneflokken rundt sjefslogistiker Lila, med Celisa og med vår elskelige vertinne Mimi, som til og med hadde lagt igjen noen avskjedsgaver til oss. Et kunstnerisk kjøkkenforkle og en notatbok med håndutskåret perm. Mimi sa vi var hjertelig velkomne til å leie i huset igjen, og hun utvidet tilbudet til slekt og venner. Noe å tenke på for dere?
Hjemreisen gikk knirkefritt. Noe av det beste ved å komme hjem var gleden med å sove i et kaldt soverom. Fra den ene ytterlighet til den andre: +30 på badestranda til -10 i skiløypa. Det var som det skulle være. Godt å reise bort og godt å komme hjem.

Amigos brasileiros!
A couple of weeks after our return to Norway it’s time to send our final report.
We had a peaceful and pleasant Christmas, with our traditional rice porridge, almond, pork rib steak, Norwegian sauerkraut (with caraway sent by my sister Aud) and aquavit. What more can you wish from life?
We were invited home to some friends of Bia's for New Year’s Eve, but the party was cancelled at short notice with “personal problems” as the reason. Thanks to this cancellation we had a peaceful celebration in our home.
Life after Christmas continued with beach life, walks, biking, lots of good food and sheer laziness. Praia Mole became our favourite beach. Saw a boy with a T-shirt texted “A vida é dura, mas a praia é mole”. Not to give the impression that everything was idyllic, I must mention that Bibbi continued to be bothered by her allergic reaction to mosquitoes. Furthermore we got some beautiful guests in our house: Huge cockroaches. Sorry that I didn’t snap a photo of them. Then we also got a visit on out living room carpet from something that looked like a brown banana peel, but seemed to be a cross of a snail and a millipede. Brazilians I asked said they had not idea what it could be.
We went to Ilha do Mel 12. February. First a four-hour comfortable bus ride to Curitiba, then next day a train ride through beautiful nature to Morretes, further to Paranaguá by bus and then by a small boat to the island. Because the hostel where we had booked a room had lost the booking and was full, they put us up in a posada next door. It turned out to be both cheaper and more pleasant, so we decided to stay there for two days. The island is small and beautiful, with no roads. One of the days we made a round trip walk to Nova Brasilia and from there by boat back to the place we lived, Encantadas. Slight rain, wind and mist during the walk, warm and clammy, but quite OK nevertheless. See the photos. After this boat back to Paranaguá, and bus back to Curitiba, a city we really liked. Modern, with a lot of culture and beautiful parks. We enjoyed life in Curitiba for two days.
The last week in Brazil continued as before, but with a more active social life. Especially a dinner at Eulina and Caio’s made an “inesquecível” impression, with a lovely “mouqueca” and a tender veal from a farm owned by Caio somewhere on the mainland. Their house in Florianopolis is big and beautiful and overlooks the city and the sound.
As mentioned earlier our social life with our friends is what most made our stay particularly rewarding, particularly with the group around chief logistician Lila, with Celisa and with our lovable landlady Mimi, who on the last day had left a couple of gifts for us, an artistic apron and a notebook with a hand-carved cover. Mimi said we were welcome to rent the house again, and she extended her offer to our family and friends.
The trip home was painless. Perhaps the best thing about coming home was the pleasure of sleeping in a cold bedroom, with the window open. From one extreme to another: +30C on the beach to -10C in the ski track. It was as it was supposed to be. A pleasure to leave and a pleasure to come home.

Rapport fra Bibbis og Kjells Brasiltur 08/09

fredag 20. februar 2009

Følgere

Bloggarkiv

Om meg